Kong Harald etterlater seg enorme private verdier. Kong Haakon og prinsesse Märtha Louise skal fordele arven; eiendommer, aksjer og uvurderlige smykkeskatter.
Forrige uke tok familie, venner og hele Norge avskjed med kong Harald.
Kong Haakon (53) arvet tittelen, men det er en mye større arv som nå skal fordeles mellom arvingene; dronning Sonja (89), kong Haakon og prinsesse Märtha Louise (54).
Flere av de viktigste eiendommene i kongefamilien, som Slottet og Bygdø kongsgård, er eid av den norske stat og følger kongetittelen.
Men i tillegg kommer hus, hytter, smykker, aksjer, fond og andre verdipapirer. I alt dreier det som en mange hundre millioner kroner som kongen har eid privat.
Blant annet har Harald og Sonja eid følgende eiendommer privat:
- Kongsseteren på Voksenkollen i Oslo
- Prinsehytta i Sikkilsdalen i Jotunheimen
- Sommerhytta på Mågerø utenfor Tønsberg
krav på en fjerdedel av arven, hun kan også sitte i uskiftet bo. Foto: Bjorn Sigurdson / NTB
Eiendommene ansås til å være verdt nesten 400 millioner kroner. Snart skal de skifte eiere.
Se og Hørs kongehusekspert Caroline Vagle tror det er lite dramatikk i vente.
Jeg vil tro at dette arveoppgjøret i realiteten har vært klarert for lengst, og at familien vet hva som skal skje når den dagen kommer. Kong Harald har garantert sørget for at alle hans kjære er godt ivaretatt. Jeg vil tro at en del av verdiene som har fulgt monarken gjennom generasjoner, vil fortsette å gjøre nettopp det.
Vagle påpeker at Haakon og Mette-Marit allerede har flere egne fritidseiendommer, og at det kan spille inn når eiendommene fordeles.
– Men akkurat hvordan kong Harald har tenkt, og hva den enkelte vil arve, blir foreløpig bare spekulasjoner fra min side. Det vet familien – og vi får sannsynligvis aldri vite alle detaljene, sier Vagle.
– Stjernebeliggenhet
Terje Tinholt er blant meglerne i landet som selger flest boliger i luksusklassen. Til E24.no har han gitt en vurdering av hva han mener de kunne blitt solgt for i dagens marked.
Tinholt mener eiendommene har en samlet verdi på 390 millioner kroner. Han vurderer dem slik:
- Kongsseteren – 200 millioner
- Mågerø – 120 millioner
- Prinsehytta – 70 millioner
– Det er historikk, de er unike. Og så er det stjernebeliggenheter. Det er en kombinasjon av faktorer som slår inn, sier han til E24.
Skaugum er allerede overdratt til kong Haakon fra faren i 2001.
Eiendommen ville trolig blitt Norges dyreste bolig, ifølge Tinholt.
Den høye verdivurderingen skyldes blant annet at tomten er på hele 1215 mål i populære Asker.
Kongsseteren har en tomt på ca. 70 mål og ligger på Oslos tak – over Holmenkollen skiarena. Kongeparet har flere ganger feiret jul på eiendommen som har en unik bygningsmasse.
Prinsehytta i Jotunheimen er tradisjonelt brukt av kongefamilien i påsken og i jaktsesongen. Kong Harald var en ivrig jeger, og hadde ved flere anledninger med seg jaktkompiser til Sikkilsdalen. Tomten skal være ca. 26 mål.
Mågerø, som ligger på Tjøme, har ca. 88 mål tomt. Kombinasjonen av strandlinje, privatliv, størrelse og historisk tilknytning gir en svært høy verdi.
I tillegg til fritidseiendommene har kongefamilien en finansiell formue som har vært i slekten gjennom flere arveledd. Mye stammer fra dronning Mauds medgift. Hun var datter av kong Edward VII – og fikk med seg store verdier da hun giftet seg med danske prins Carl, som senere ble valgt til norsk konge og tok navnet Haakon VII.
Slottet har aldri ønsket å oppgi nøyaktig størrelse på kongens formue.
Men i 2019 opplyste hoffet overfor DN at formuen var på rundt 100 millioner kroner, og at den var plassert i fond og obligasjoner i Norge og i utlandet.
Barnebarna
Hvordan kongefamilien løser arveoppgjøret, er ikke kjent.
Om dronning Sonja blir sittende i uskiftet bo, vil det bety at det store arveoppgjøret utsettes. I Norge har ektefeller i utgangspunktet rett på en fjerdedel av arven når avdøde etterlater seg barn.
Om kronprinsesse Ingrid Alexandra (22) og prins Sverre Magnus (20) vil motta noen form for forskudd på arv nå er foreløpig ukjent.
Samtidig er deres halvbror Marius Borg Høiby (29) i arverekken etter sin mor, dronning Mette Marit. Da hun giftet seg med daværende kronprins Haakon i 2001 inngikk de ektepakt med særeie, noe som betyr at eiendeler holdes utenfor et arve- eller skilsmisseoppgjør.
Prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett (51) har ikke opplyst om de inngikk en ektepakt da de giftet seg i 2024.
TV 2s kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen sier til E24 at han forventer at kong Haakon vil bli sittende igjen med verdigjenstander som tradisjonelt har tilhørt den sittende monarken. Det dreier seg blant annet om smykker og tiaraer som har tilhørt kongefamilien i generasjoner.
Forrige gang det var et arveoppgjør i kongefamilien var da kong Olav V døde i 1991. Den gang ble arveoppgjøret gjennomført året etter, som et privat skifte.
Hoffet opplyste den gang at kong Olav etterlot seg en formue på et sted mellom 110 og 130 millioner kroner.
Arven ble delt mellom hans barn: kong Harald, prinsesse Astrid og prinsesse Ragnhild. Detaljene i arveoppgjøret i 1992 ble holdt internt, og ingen vet hva Harald og søstrene fikk.
Nå etterlater kong Harald seg sine to barn, kong Haakon og prinsesse Märtha Louise, samt sin hustru dronning Sonja.
