Foto: NTB

At det har blitt skrevet mye om kronprinsesse Mette-Marit (52) i 2026 er det ingen tvil om. Samtidig som hun stadig har blitt dårligere, har sønnen Marius Borg Høiby (29) vært i retten og hennes nære relasjon til Jeffrey Epstein har kommet frem i lyset. En ny undersøkelse viser at folket har delte meninger om pressens håndtering av Mette-Marits helseutfordringer den siste tiden.

Det var i 2018 kronprinsesse Mette-Marit fikk den kroniske lungesykdommen lungefibrose. De første årene kunne man ikke legge særlig merke til sykdomsforløpet, men det siste åre har 52-åringen stadig blitt verre.

Nå er altså nye lunger på plass, men det kan ta lang tid før hun er tilbake i jobb. Rehabiliteringen etter en slik alvorlig operasjon er nemlig lang og tøff.

Samtidig har det blitt skrevet historisk mye om kronprinsessen i 2026, kommer det frem av en oversikt Nettavisen har lagt ut.

Uenigheter om pressehåndteringen

Ifølge Country manager i Retriver, Guro Lindebjerg, skal Mette-Marit ha blitt omtalt i om lag 11.000 artikler i norske medier i 2026.

I en undersøkelse fra InFact gjort for Nettavisen vises det et splittet bilde av om norske medier har tatt nok hensyn til kronprinsessens helsesituasjon. Av 1044 personer som er intervjuet, mener blant annet 24,9 prosent at norske medier i stor eller liten grad har tatt nok hensyn.

Videre kommer det frem at 18,7 prosent svarer at det har blitt tatt hensyn i svært stor grad, mens 18,2 prosent mener medienes dekning har vært preget av svært lite hensyn. 14 prosent svarer «vet ikke».

– Den største enkeltgruppen, 24,9 prosent, svarer at mediene verken tar hensyn i stor eller liten grad. Omtrent en fjerdedel av befolkningen oppfatter altså dekningen som verken spesielt hensynsfull eller spesielt ufølsom, sier sosiolog og analysesjef Vegard Jarness i InFact.

På den andre siden svarer 31,1 prosent at mediene i liten eller svært liten grad tar tilstrekkelig hensyn. 30,1 prosent mener de i stor eller svært stor grad gjør det. Noe Jarness mener ikke gir grunnlag for å konkludere at folket er samlet om hva de mener. Han legger til at kvinner er mer kritiske enn menn, og at eldre er mer kritiske enn yngre.

Slik svarer deres kongehusekspert, Tove Taalesen, på tallene:

– Kronprinsesse Mette-Marit er både et alvorlig sykt menneske og Norges kommende dronning. Pressen må klare å ivareta begge perspektivene samtidig. Noen ønsker større hensyn til helsesituasjonen, mens andre mener pressen må kunne dekke saker som gjelder en framtidig dronning på samme måte som andre spørsmål av offentlig interesse, mener hun.

Fremtiden til Mette-Marit

Hva gjelder fremtiden til Mette-Marit etter sykdommen er flere eksperter positiv til den. De sammenligner med lignende sykdomssituasjoner i utenlandske kongehus som vekker grunnlag for optimisme.

Først og fremst hyllet TV 2s kongehusekspert, Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen, åpenheten til det norske kongehuset. En åpenhet han mener har vært unik.

Ser vil til Sverige har prins Daniel vært åpen om en medfødt nyresykdom han fikk som 16-åring. I 2009 fikk han en ny nyre donert av pappa Olle Westling. Det svenske kongehuset var på den tid imidlertid ikke åpen om hvilken sykdom prinsen hadde.

Likevel kunne sjefredaktør i Svensk Damtidning og kongehusekspert Johan T. Lindwall trekke paralleller mellom det norske og svenske kongehuset.

– Først da tilstanden var stabil ved Karolinska universitetssykehuset i Huddinge, offentliggjorde man at transplantasjonen var gjennomført, forteller han i Nyhetsmorgen i Sverige.

Til TV 2 sa Nettavisens kongehusekspert Tove Taalesen seg enig:

– Å bytte nyre er ikke like omfattende som å bytte lunger, men han går på immundempende medisiner, samme som det Mette-Marit skal gjøre. Han jobber nå fulltid, så det er noe optimisme her, forklarte hun.

Videre ble det trukket frem sykdom blant kongelige i både Monaco og England. Der har de ikke vært like åpne om detaljene i sykdomsforløpet til de kongelige.

– Nå vet vi ikke hvor alvorlig sykdommen til Charles og Kate har vært, og egentlig samme med Charlene i Monaco. Nettopp fordi det ikke har vært den samme gjennomsiktigheten og muligheten til å stille spørsmål, la Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen til. 

Hva mener du? Har mediene vært for lite hensynsfulle?