2011 var året da Aksel Hennie for alvor slo gjennom internasjonalt. Hovedrollen i den kritikerroste filmen «Hodejegerne» åpnet dører til Hollywood og markerte starten på et nytt kapittel i karrieren.

Men bak suksessen skjulte det seg en stor sorg.

Samme år mistet skuespilleren lillebroren, Annan Forbes Hennie, i en tragisk fallskjermulykke ved Jarlsberg flyplass.

Boren ble bare 29 år gammel. Han etterlot seg kone og et lite barn.

Aksel Hennie var til stede på flyplassen da ulykken inntraff.

Brødrene delte en stor lidenskap for fallskjermhopping, og hadde gjennom årene gjennomført flere hopp sammen. Derfor ble tapet ekstra brutalt for skuespilleren. Allerede flere år før ulykken hadde Hennie fortalt hvor nært forhold de to hadde.

I et intervju med Magasinet i 2004 beskrev han lillebroren som en av de viktigste personene i livet sitt, og fortalte at han ikke visste hvordan han skulle klart seg uten ham. Samtidig spøkte han med at lillebroren var langt kjekkere enn ham selv.

– Vet du hva broren min heter? Annan Crocifissio Forbes Hennie! Han ble døpt Andreas, men så begynte alle å kalle ham Annan etter oldefaren hans, og Crocifissio er kallenavnet, som i alle italienske mafiafamilier, fortalte han den gang.

Mens «Hodejegerne» gjorde stor suksess og karrieren tok av, sto Hennie samtidig midt i sitt livs største personlige krise.

I podkasten DAVID forteller nå den folkekjære skuespilleren at tragedien utfordret hele måten han så på livet. Han har alltid vært en person som føler han kan finne en løsning på alt, men plutselig sto han overfor noe som ikke kunne fikses. En følelse av total avmakt og håpløshet.

Det aller tyngste øyeblikket kom da begravelsen og filmpremieren falt på samme dag.

– Jeg begraver broren min samme dag som «Hodejegerne» har premiere. Også er det sånn: «Hva gjør du med den?». Så bare, jeg får bare gjøre det da. Så jeg dro på den premieren, også går jeg med solbriller, forteller Hennie som legger til at han lurte på hva han egentlig gjorde der.

Etter tragedien fikk Hennie råd fra managementet sitt i USA om å styre unna den norske filmen Pioner. De fryktet at historien, som blant annet inneholdt scener knyttet til tapet av en bror, ville bli for krevende å spille så kort tid etter ulykken.

Likevel valgte skuespilleren å takke ja til rollen. Til tross for de sterke advarslene ønsket han å gjennomføre innspillingen. Selv om temaet lå smertefullt tett opp mot hans egen virkelighet.

Sorgen etter lillebroren har satt dype spor, men Hennie har med årene valgt å dele mer av den tunge historien. Ordene hans gir et sterkt innblikk i hvordan et menneske kan stå midt mellom sitt livs største profesjonelle opptur og sitt aller tyngste personlige tap.

LES MER: