
Familie, venner og en rekke profiler fra norsk idrett var samlet for å hedre den tidligere olympiske mesteren, mens hans kone Aina holdt en følelsesladet tale som gjorde sterkt inntrykk på de fremmøtte.
I sitt minneord beskrev Aina Tufte ektemannen som en livspartner som ga henne ubetinget kjærlighet, trygghet og støtte. Hun fortalte at han alltid fikk henne til å føle seg sett og verdsatt, og at smilet hans var preget av varme og raushet.
Hun mintes også hvordan Olaf kom inn i livet hennes som en jordnær mann med lidenskap både for gårdslivet og eventyret. Paret pleide å si til hverandre at de alltid skulle stå sammen, og hun uttrykte sorgen over at fremtiden deres nå måtte fortsette på en helt annen måte.
Under seremonien ble parets favorittsang, If Tomorrow Never Comes, spilt. Aina fortalte at sangen gjennom årene hadde minnet dem om å ta vare på hverandre hver eneste dag, og at budskapet nå hadde fått en enda dypere betydning.
Barna Herman og Mie delte også personlige minner om faren. Herman takket for alle øyeblikkene de fikk sammen, og etter begravelsen kjørte han en traktor foran bårebilen med teksten «Pappa sin siste tur». Langs prosesjonsruten stilte mange opp med årer i æresvakt som en siste hyllest til den tidligere roeren.
Omtrent 750 mennesker deltok i begravelsen. Blant dem var flere kjente idrettsnavn, blant annet Therese Johaug, Aksel Lund Svindal, Kjetil Borch og andre tidligere topputøvere.
Tidligere toppidrettssjef Bjørge Stensbøl beskrev Tufte som en person med stor omtanke for andre, som alltid lyttet og viste ekte interesse for menneskene rundt seg.
Blant de fremmøtte var også kulturminister Lubna Jaffery og Horten-ordfører Christina Maria Bratli. Jaffery sa at mange hadde håpet å få ha Tufte med seg i mange år fremover, og at tapet derfor oppleves ekstra tungt.
Olaf Tufte døde av akutt hjertestans etter å ha blitt funnet bevisstløs på gården sin i Nykirke. Til tross for rask behandling på sykehus kunne legene ikke redde livet hans. Nyheten skapte stor sorg i hele det norske idrettsmiljøet.
Seremonien inneholdt flere personlige innslag. Forfatter Jo Nesbø leste fra romanen Politi, mens Bjarne Brøndbo og DDE fremførte «Det umulige e mulig». Artist og skuespiller Jannicke Kruse bidro med flere musikalske innslag, blant annet «Evig hvile».
Mot slutten av begravelsen ble det gjennomført et symbolsk rotak før kirkeklokkene ringte. Kisten ble båret ut av fire tidligere internasjonale roprofiler – Iztok Čop, Ramon di Clemente, Ondřej Synek og Mahe Drysdale – sammen med to familiemedlemmer, som en siste hyllest til en av sportens største utøvere.
Gjennom en lang og imponerende karriere tok Olaf Tufte to olympiske gull, ett OL-sølv og én OL-bronse, i tillegg til flere medaljer fra verdensmesterskap. Han representerte Norge i samtlige sommer-OL fra Atlanta i 1996 til Tokyo i 2021, og ble et symbol på utholdenhet etter at han tok OL-bronse sammen med Kjetil Borch i en alder av 40 år. Hans siste olympiske opptreden kom som 45-åring, før han avsluttet en karriere som gjorde ham til en av Norges mest suksessrike roere gjennom tidene.