Norges kong Harald V døde fredag morgen, 89 år gammel.
Harald var innlagt på sykehus før sin død. Han led av hemolytisk anemi og ble også behandlet for en bakterieinfeksjon.
Harald ble innlagt på sykehus 17. august, etter at det hadde samlet seg væske i lungene hans som følge av behandlingen for den hemolytiske anemien.
Kongen hadde vært syk over lang tid og slet særlig med hjerteproblemer. Han ble innlagt på sykehus flere ganger i løpet av de siste årene.
Gjentatte sykehusopphold er typisk for eldre personer med flere sykdommer i livets siste fase, sier førsteamanuensis i geriatri Hanna-Maria Roitto ved Universitetet i Tammerfors.
– I Haralds tilfelle viste det seg særlig ved at de siste leveårene ofte er preget av forverringsperioder av kroniske sykdommer og gjentatte sykehusinnleggelser. Dette er som regel et tegn på at døden nærmer seg.
Ifølge Roitto var Haralds helsetilstand også preget av gerasteni, en form for skrøpelighet som øker risikoen for død betydelig.
Den konkrete dødsårsaken til Harald er ikke opplyst.
Harald hadde en bakterieinfeksjon under sykehusoppholdet, og ifølge lokale geriatere så antibiotikabehandlingen ut til å ha effekt.
– Dette er en svært typisk situasjon hos eldre. Man har en bakterieinfeksjon som antibiotika i seg selv hjelper mot, og den akutte betennelsen blir behandlet. Likevel blir ikke nødvendigvis personen frisk, sier Roitto.
Bakterieinfeksjoner er generelt vanlige blant eldre, og forekomsten øker med alderen.
– Det kan skyldes underliggende sykdommer, skrøpelighet og at immunforsvaret svekkes, slik at man blir mer utsatt for infeksjoner.
En av de vanligste bakterieinfeksjonene blant eldre er lungebetennelse. Også ulike hudinfeksjoner forekommer. I verste fall kan infeksjoner føre til sepsis, altså blodforgiftning.
– Hos eldre viser bakterieinfeksjoner seg ofte på en annen måte enn hos yngre. Feberen trenger ikke nødvendigvis å stige, og symptomer på infeksjon kan for eksempel være en plutselig forverring av allmenntilstanden, fall, forvirring eller uvanlig tretthet.
Hos for eksempel personer med demens kan plutselig forvirring være et tegn på infeksjon.
Infeksjoner er også en betydelig dødsårsak blant eldre. Langvarige sykdommer og eventuell skrøpelighet gjør ofte rekonvalesensen vanskeligere.
– Selv om den akutte sykdommen blir behandlet, blir ikke pasienten nødvendigvis frisk, fordi funksjonsevnen har blitt svekket under sykehusoppholdet eller allerede var redusert før innleggelsen.
Roitto tror at Haralds allmenntilstand kan ha vært svekket allerede før han ble innlagt på sykehus.
– Kroniske sykdommer utvikler seg ofte videre, selv om en akutt tilstand kan behandles.
Ifølge Roitto er det viktig at både pårørende og den eldre selv er klar over at gjentatte sykehusopphold ofte kan være et tegn på at døden nærmer seg. Senest når det har vært to til tre uplanlagte sykehusinnleggelser i løpet av ett år, eller når kroniske sykdommer får forverringsperioder, mener Roitto at det er viktig å begynne å tenke på behandling og omsorg i livets sluttfase.
– Da har den eldre ofte fortsatt mulighet til selv å uttrykke sine ønsker om hvordan vedkommende ønsker å bli behandlet. Ønsker man for eksempel å unngå belastende undersøkelser i sluttfasen, og hvor ønsker man å tilbringe den siste tiden av livet?
Ifølge Roitto blir de siste fasene av eldre menneskers liv ofte ikke gjenkjent.
– Det er annerledes dersom en person har kreft. Det finnes imidlertid mange andre kroniske sykdommer, som hjertesvikt, KOLS, Parkinsons sykdom eller demenssykdommer, hvor man ikke nødvendigvis tenker over at når sykdommene utvikler seg langt nok, kan de også føre til døden. En forhåndsplan for behandling med fokus på symptomlindring og livskvalitet kan derfor bli uteglemt.
I Haralds tilfelle skal familien ha vært tett til stede på sykehuset.
– Jeg synes det er veldig fint at det blir lagt til rette for det. Men dersom livets sluttfase ikke blir gjenkjent og de pårørende ikke er klar over det, kan denne tiden gå dem forbi. Da kan man miste verdifulle øyeblikk, muligheten til å forberede seg og til å si viktige ting høyt.
