Norges kong Harald, 89 år, ble opplyst å ha hemolytisk anemi.
Kongen, som ble innlagt på sykehus mandag 17. august, ble dårligere under sykehusoppholdet, og hoffet beskrev torsdag tilstanden som «svært alvorlig».
Opprinnelig ble Harald innlagt på sykehus på grunn av komplikasjoner som oppsto som følge av behandlingen for hemolytisk anemi. På det tidspunktet hadde det samlet seg væske i kroppen hans som følge av behandlingen.
Søndag ble det opplyst at det var påvist en bakterieinfeksjon i kongens blod, som ble behandlet med antibiotika.
Harald hadde de siste årene vært innlagt på sykehus flere ganger på grunn av ulike helseproblemer. Kongen slet særlig med hjerteproblemer. I 2024 måtte han for eksempel gjennomgå en operasjon under en feriereise i Malaysia, der han fikk implantert en pacemaker.
Ifølge Terveyskirjasto er sykdommen Harald hadde, hemolytisk anemi, sjelden. I Finland blir diagnosen for eksempel stilt hos færre enn hundre personer hvert år.
Ved hemolytisk anemi brytes de røde blodcellene ned raskere enn normalt. Personen utvikler anemi fordi beinmargen ikke rekker å produsere nye røde blodceller i samme tempo som de gamle brytes ned.
Det finnes flere årsaker til sykdommen. Den kan skyldes medfødte tilstander som sigdcelleanemi, talassemi og avvik i hemoglobinets struktur. I Finland er den vanligste årsaken autoimmun hemolytisk anemi, eller AIHA, der antistoffer som er dannet mot deler av de røde blodcellene, fører til at blodcellene brytes ned.
Hemolytisk anemi kan også skyldes blant annet en kunstig hjerteklaff, legemidler eller betennelse.
Anemien som sykdommen forårsaker, kan føre til svakhet og svimmelhet. Den som er rammet, kan også lettere bli andpusten enn tidligere.
Urinen kan få en rødlig eller mørk farge. Huden kan også begynne å få en gulaktig farge.
Hodepine, magesmerter eller brystsmerter kan også forekomme.
Noen ganger er anemien så mild og symptomfri at den oppdages tilfeldig gjennom blodprøver.
Behandlingen av hemolytisk anemi avhenger av hva som forårsaker sykdommen. Ved alvorlig anemi må behandlingen startes på sykehus.
Ved autoimmun hemolytisk anemi er kortison vanligvis førstevalget i behandlingen. Dersom kortison ikke har tilstrekkelig effekt, kan det vurderes å fjerne milten.
Blodoverføring brukes bare i livstruende situasjoner, ettersom antistoffene også kan føre til nedbrytning av de overførte røde blodcellene.
I behandlingen kan det også brukes det biologiske legemidlet rituksimab, cellegift eller medisiner som demper immunreaksjoner.
