Haakon har arvet farens problem
Året var 2002. Prinsesse Märtha Louise skulle giftet seg med forfatteren Ari Behn, og i løpet av under ett år feiret det norske folk to kongelige bryllup.
I forkant av bryllupet skjedde det noe viktig for Märtha Louises rolle i den framtidige kongefamilien. Hun ønsket seg et friere liv, større mulighet til å skape sin egen karriere og som andre retten til å drive næringslivsvirksomhet.
Märtha Louise ble skattepliktig på vanlig måte, ga avkall på apanasjen og tiltaleformen «Hennes Kongelige Høyhet», samtidig som hun beholdt prinsessetittelen.
Lytt til Blått blod – Nettavisens nye podkast om kongelige:
Nå skulle kong Harald lage et skille mellom den kongelige Märtha Louise og privatpersonen Märtha Louise, slik at datteren kunne få større frihet til å skape sitt eget liv uten at hennes kommersielle virksomhet samtidig ble blandet med kongehuset.
Det var i utgangspunktet en forståelig og fornuftig løsning, men det viste seg å være langt vanskeligere å praktisere enn det så ut på papiret.
Les også: Märtha Louise: – Trodde det ville være slutten på meg
Hvor slutter prinsessen?
Märtha Louise har gått mot strømmen. Vokst opp i en kongefamilie der hun siden hun var liten har visst at det er broren som en gang skulle overta tronen. Hun måtte skape seg sin egen vei og karriere, og det har hun gjort. Til tross for kraftig motstand, har hun stått i kritikken og fulgt sin egen vei, karriere og overbevisning.
Det er det all grunn til å respektere.
Problemet er derfor ikke først og fremst at Märtha Louise tror på engler, holder foredrag, lager TV, driver forretning eller har giftet seg med en mann som provoserer mange. Det handler om noe prinsipielt viktigere.
For prinsessetittelen er ikke en merkevare Märtha Louise i utgangspunktet selv har skapt. Verdien ligger nettopp i at hun er datter av en norsk konge og medlem av kongefamilien. Dermed får tittelen oppmerksomhet og kommersiell verdi som det er vanskelig for vanlige næringsdrivende å skaffe seg.
Derfor oppstår problemet når prinsessen blir en del av produktet hun skal selge.
Den største avklaringen
Så hva har skjedd?
I 2007 startet hun den såkalte Engleskolen, Astarte Education, sammen med Elisabeth Samnøy. Det ble bråk og diskusjoner om prinsessetittelen. Engleskolen var ikke begynnelsen på Märtha Louises vei ut av kongehuset, men det var da utfordringene som har fulgt henne og kongehuset i nesten tjue år, ble synlig.
Hvor slutter prinsessen – og hvor begynner privatpersonen og forretningskvinnen?
I mai 2019, en uke etter hun bekreftet på Instagram at hun var blitt kjæreste med Durek Verrett, dro de på foredragsturné sammen under navnet «The Princess and the Shaman». Igjen ble koblingen mellom hennes kongelige tittel og kommersielle virksomhet så tydelig at kritikken blusset opp langt sterkere enn tidligere.
Etter reaksjonene besluttet Märtha Louise, i samråd med familien, at hun ikke lenger skulle bruke prinsessetittelen i forbindelse med kommersiell virksomhet, men heller ikke det skulle vise seg å være nok til å rydde opp i grensene én gang for alle.
I november 2022 kom derfor den største rolleavklaringen, da Märtha Louise trakk seg fra sine offisielle oppgaver for kongehuset og ga fra seg sine kongelige beskytterskap. Samtidig fikk hun beholde prinsessetittelen, etter kong Haralds ønske.
Les også: Dette skjer: – Skal tradisjonelt levere inn avskjedssøknad
Et tydelig skille
Budskapet fra Slottet var vanskelig å misforstå. Märtha Louise og Durek Verrett skulle tydeliggjøre skillet mellom sin kommersielle virksomhet og tilknytningen til kongehuset. Verken prinsessetittelen, bilder av andre kongelige eller referanser til kongehuset skulle brukes på en måte som kunne bidra til å markedsføre deres egen virksomhet.
Man kunne derfor tro at saken endelig var avklart.
Men så kom bryllupet i Geiranger.
Igjen ble spørsmålet om grensen mellom prinsessen og forretningskvinnen umulig å komme utenom, fordi bryllupet samtidig ble gjort til et stort kommersielt medieprodukt. Eksklusive bilderettigheter ble solgt til Hello!, det ble laget film på Netflix og en spesiallaget bryllupsgin, der prinsessetittelen ble brukt i omtalen, måtte fjerne etiketten.
I tillegg ble resten av kongefamilien uunngåelig trukket inn i det kommersielle universet, og Slottet måtte sette tydelige grenser for når og om de kongelige kunne bli filmet.
Handler om det samme
Det bemerkelsesverdige er ikke at Märtha Louise igjen skaper debatt, men hvor kjent hele debatten er, fordi den i bunn og grunn handler om det samme spørsmålet kong Harald forsøkte å finne en løsning på allerede i 2002.
Datteren skulle få friheten til å leve sitt eget liv, skape sin egen karriere og tjene sine egne penger. Men prinsessetittelen skulle holdes utenfor forretningene, slik at en tittel hun har fordi hun er kongens datter, ikke samtidig ble gjort til en kommersiell ressurs.
Kong Harald brukte over 20 år på å forsøke å trekke den grensen, og nå er det opp til kong Haakon å gjøre det.
Men Haakon er ikke bare konge. Han er også Märtha Louises lillebror, med et nært forhold til søsteren og en felles oppvekst, ungdomstid og voksenliv som gjør dette til noe langt mer enn en ordinær rolleavklaring.
For den nye kongen må sette grenser for sin egen søster, samtidig som han skal ta vare på forholdet til et menneske han er glad i.
Det er akkurat denne vanskelige balansen faren hans forsøkte på å håndtere.
Haakon har arvet farens problem.
