Det handler ikke om et lite romantisk avbrekk, ikke om noe uskyldig eventyr. Det norske kongehuset holder akkurat nå på med å sverte hele bildet av landet Norge, skriver Maria G Francke.
Maria G Francke er kulturredaktør.
Rosa tyll, tiara med glitrende edelstener. Ordensbånd og åh, så vakre kjoler. En underdanig fremtoning, høflig og korrekt, men likevel varm og behagelig.
Den gamle jentedrømmen: «Hva vil du bli når du blir stor? Prinsesse!» holdt seg intakt i mange år. Disney-filmene har en del av ansvaret her, det må man nok kunne slå fast – fra Snøhvit og Askepott og videre strebet småjenter etter å være disse perfekte skapningene.
Men det er historie.
Nå vil småjenter ikke bli prinsesser, men influensere. Eller de har gått helt opp i «K-pop: Demonjegerne», vil spille inn danser på TikTok eller skrive fan fiction.
Dette er fullt forståelig i en verden der ikke engang prinsessene oppfører seg som prinsesser lenger. Å engasjere seg i veldedighet og arbeide for de mindre bemidlede, representere landet sitt, vite hvordan man skal oppføre seg på Nobel-festen. Så gammeldags.
En moderne prinsesse, la oss si i Norge, kan i stedet ha tett kontakt med en dømt pedofil og bagatellisere forbrytelsene hans med morsomme smilefjes, mens sønnen hennes kan være aktuell i en rettssak der han er tiltalt for en rekke lovbrudd, blant annet flere voldtekter, mishandling av kjærester, ulovlige trusler og narkotikaforbrytelser. Ingen kunstigheter.
Det var vel ikke helt i den retningen den gamle «de er som oss»-vignetten i kjendispressen skulle peke.
Å ta del i rapportene om Epstein-filene generelt og om prinsesse Mette-Marit spesielt er helt surrealistisk. Den siste uken, etter offentliggjøringen av nye dokumenter, har den ene oppsiktsvekkende historien etter den andre kommet frem.
Mette-Marits svinsing rundt den dømte pedofilen Jeffrey Epstein får meg til å bli kvalm. Hun spør ham om det er greit at hun foreslår sin 15 år gamle sønn, altså den nå høyaktuelle bonusprinsen Marius Borg Høiby, at han kan velge et bilde av to nakne kvinner som bakgrunnsbilde. Hun sender et smilefjes til Epstein etter at hun har googlet ham og rimeligvis innsett hvilket svin han er. Hun hviler ut i villaen hans i Florida, der han begikk overgrep mot jenter. Og så videre.
Hva er det som får en ekstremt privilegert kvinne i et rikt land til å ville forlate gullburet og blande seg med mørket på denne måten? Et svar kan kanskje nettopp være gullburet. Jeg tenker på filmen «Prinsesse på vift» (1954), der Audrey Hepburns prinsesse rømmer under et statsbesøk for å få et eventyr med reporteren som spilles av Gregory Peck.
Men her handler det ikke om et lite romantisk avbrekk, ikke om noe uskyldig eventyr. Det norske kongehuset holder akkurat nå på med å sverte hele bildet av landet Norge, midt i vintersesongen og som en opptakt til OL, der nordmenn vanligvis pleier å briljere. «Ut på tur, aldri sur»-parolen er liksom helt foreldet. I stedet får man trekke frem Norge-visen av Hasse & Tage: «Norge, Norge, det er et råttent land / Nordmenn, nordmenn, et jævla røverband».
Mette-Marit har giftet seg inn i samfunnets absolutte elitesjikt, men det var ikke nok for henne. Hun har villet lenger inn, dit hvor det var aller mørkest. Inn i det mest forbudte. Det er en bisarrt dårlig dømmekraft hun har vist ved over lang tid å holde kontakten med pedofilen og menneskehandleren Jeffrey Epstein. At hun nå ber om unnskyldning, er naturligvis et krav fra hoffet. Og som en skjebnens ironi vokser Marius Borg Høiby opp og slutter seg til kretsen av farlige menn, ettersom han nå står tiltalt for blant annet gjentatte ganger å ha begått overgrep mot kvinner.
«Mette is a mess», skrev Epstein i en e-post til finansmannen Boris Nikolic i 2011. Norway is a mess kunne man si nå.
