I dag fyller Ramón Torres Andresen store konsertsaler, samler millioner av avspillinger og har blitt en av landets mest populære artister. Men veien frem dit var langt fra enkel.

Som barn følte Ramón seg annerledes. Han vokste opp med moren sin, passet aldri helt inn på fotballbanen og ville mye heller synge og stå på en scene. Det gjorde også at han skilte seg ut – og ble behandlet dårlig av andre barn.

Følte seg utenfor

Ramón vokste opp på Ski og i Gjerdrum. Han beskriver seg selv som sosial og lite redd for å være annerledes, men innså først senere hvor mye det hadde preget oppveksten.

Interessen hans var musikk, ikke fotball. Han ønsket å synge, opptre og vise at han kunne være virkelig god i noe.

– Jeg skjønte jo ikke at jeg var litt annerledes før jeg ble eldre. Når jeg sier at jeg er et annerledes barn, så er det mer at jeg er litt utenfor boksen, fortalte Ramón til TV 2.

I ettertid har han forstått at andre barn ikke alltid var greie mot ham fordi han hadde andre interesser.

– Jeg ble mobbet

Ramón har vært forsiktig med å bruke ordet mobbing om barndommen. Da han fortalte om oppveksten i forbindelse med «Hver gang vi møtes», satte han likevel ord på det han opplevde.

– Jeg liker ikke å si at jeg ble mobbet, men det ble jeg. Men så kan jeg innse at barn ikke alltid er hyggelige og det kan jeg i ettertid forstå. Men ignorert ble jeg ikke – tvert imot, sa han.

Moren ble en viktig støtte. Hun forsto tidlig at sønnen ønsket å satse på musikken, og kjørte ham til prøver og opptredener.

Musikken ga Ramón et miljø der det å være annerledes ikke var en svakhet.

Fikk hovedrollen som barn

Allerede som liten fikk Ramón hovedrollen i musikalen «Putti Plutti Pott». Rollen hadde han i tre år, før han ble for gammel.

Deretter begynte han i Oslo Soul Children, hvor han sang fra han var rundt ti år gammel og frem til han var 17.

Koret ble et viktig holdepunkt gjennom flere formative år. Her møtte han andre som delte interessen for sang og scene, og flere av dem har senere blitt artister, skuespillere og produsenter.

– Det var veldig definerende år for meg, fortalte Ramón til TV 2.

Meldte seg på Idol i hemmelighet

Da Ramón var 15 år, meldte han seg på «Idol» uten å fortelle det til noen.

Han kom videre fra audition og tok seg helt til direktesendingene og semifinalen. Opplevelsen ga ham en viktig bekreftelse på at musikken kunne bli mer enn bare en drøm.

– Jeg følte at Idol var starten på noe, fordi dommerne syntes jeg var flink nok. Og så ble jeg veldig sulten på å gjøre mer sånt, sa han.

Likevel skulle det gå flere år før karrieren virkelig eksploderte.

Låten som forandret alt

I februar 2022 slapp Ramón låten «Ok, jeg lover».

Han hadde først delt små utdrag på TikTok, og forventningene blant følgerne var enorme. Allerede etter litt over én time hadde låten passert 50.000 avspillinger. Etter det første døgnet nærmet den seg én million.

Låten satte norsk Spotify-rekord og ble en av årets mest spilte sanger på både radio og strømmetjenester.

– 19. februar 2022 er den dagen jeg har kjent på mest suksess som artist. Det var en dag hvor det store skjedde og jeg kjente på at jeg endelig hadde lykkes med musikk, fortalte Ramón.

Gjennombruddet førte til et hektisk år med intervjuer, konserter og en oppmerksomhet han ikke hadde vært vant til.

Skriver om følelser mange kjenner igjen

Ramóns låter handler ofte om kjærlighet, sorg, ensomhet, usikkerhet og følelsen av å lete etter sin plass.

Det er temaer som mange av fansen kjenner seg igjen i – og som også har forbindelser til hans egne erfaringer.

Debutalbumet «Så klart det gjør vondt» førte til nominasjoner under både P3 Gull og Spellemannprisen. I «Hver gang vi møtes» ble han senere hyllet av artistkolleger som Mari Boine, Matoma, Emelie Hollow og Ingrid Helene Håvik.

Ramón fortalte at det var spesielt å høre de andre artistene tolke sangene hans.

about:blank

Fra mobbing til de største scenene

Gutten som følte seg utenfor, har i dag blitt en artist mange unge ser opp til.

Ramón har stått på noen av Norges største scener og bygget en karriere rundt nettopp det som gjorde ham annerledes som barn: følsomheten, musikkinteressen og viljen til å uttrykke seg.

Historien hans viser at det som gjør et barn til et mål for mobbing, senere kan bli en av personens største styrker.

For Ramón ble musikken både et fristed og veien til et helt nytt liv.