FIFA-president Gianni Infantino har havnet i en voksende storm etter en svært omstridt avgjørelse under fotball-VM.

Bakgrunnen er saken rundt USAs spiss Folarin Balogun, som fikk rødt kort i sekstendelsfinalen mot Bosnia-Hercegovina. Normalt ville utvisningen ført til at han måtte stå over neste kamp.

I stedet valgte FIFAs disiplinærkomité å gjøre straffen betinget. Dermed fikk Balogun spille åttedelsfinalen mot Belgia.

Avgjørelsen vakte allerede sterke reaksjoner. Så fortalte USAs president Donald Trump at han personlig hadde bedt Infantino om å se nærmere på saken.

Nå stilles det alvorlige spørsmål ved FIFAs uavhengighet og om alle nasjoner faktisk blir behandlet likt.

Trump bekreftet selv at han tok kontakt med Infantino etter utvisningen av Balogun.

Kort tid senere ble karantenen satt på vent. FIFA har understreket at disiplinærkomiteen er et uavhengig organ, og at Infantino ikke selv tok avgjørelsen.

Det har likevel vært nok til å utløse en kraftig debatt.

FIFA-president Gianni Infantino møter kraftig kritikk etter den omstridte avgjørelsen som gjorde USAs Folarin Balogun spilleklar etter det røde kortet. Foto: Wikipedia

Flere kjente fotballprofiler har krevd at Infantino trekker seg. Menneskerettighetsorganisasjonen FairSquare har varslet en klage til Den internasjonale olympiske komités etiske organ. Organisasjonen mener Infantinos tette forhold til Trump kan være i strid med kravet om politisk nøytralitet.

FairSquare har omtalt Balogun-saken som et mulig «fatalt feiltrinn» for FIFA-presidenten. Også en rekke medlemmer av Europaparlamentet har støttet kritikken mot Infantinos forhold til den amerikanske presidenten.

I sosiale medier og enkelte internasjonale nettsteder hevdes det at medlemmer av FIFA-styret forbereder et søksmål mot Infantino.

Det hevdes også at flere styremedlemmer krever hans umiddelbare avgang.

Sosialnytt har ikke funnet offisielle dokumenter, navngitte styremedlemmer eller dekning hos etablerte nyhetsbyråer som bekrefter at et slikt søksmål faktisk er under forberedelse.

Påstanden ser i stor grad ut til å ha blitt spredt gjennom innlegg som viser til uklare «rapporter» uten å oppgi hvor opplysningene kommer fra. Den bør derfor ikke presenteres som et bekreftet faktum.

Det som er bekreftet, er at Infantino møter omfattende kritikk og reelle avgangskrav.

Også etter Norges kvartfinale mot England ble det stilt alvorlige spørsmål ved dommerne, VAR og FIFAs teknologi.

Før Englands utligning mente Ørjan Nyland og flere norske spillere at keeperens utspark traff en vaier som hang over banen.

Dersom ballen faktisk traff vaieren, skulle spillet ha blitt stanset og startet igjen med dropp.

TV-bildene viste en merkelig endring i ballens retning, og flere dommereksperter mente Englands påfølgende mål ikke burde ha blitt godkjent. FIFA avviste imidlertid at ballen traff noe. Forbundet viste til data fra sensoren inne i kampballen, som ikke registrerte noen kontakt.

Senere trodde Norge at de hadde scoret til 2–1. Målet ble først godkjent, men annullert etter en VAR-gjennomgang fordi Erling Braut Haaland ble dømt for å ha dyttet Elliot Anderson før corneren.

Ståle Solbakken gikk etter kampen hardt ut mot VAR-systemet.

– Det er en fallitterklæring, sa landslagssjefen, som mente dommerne har mistet for mye myndighet til videodommerne.

Norge reagerte på flere avgjørende situasjoner i kvartfinalen mot England. Både den mulige vaierberøringen og det annullerte norske målet skapte stor debatt.

Han avviste samtidig at han trodde Norge var offer for en planlagt konspirasjon.

De omstridte situasjonene i Norge-kampen beviser ikke at England ble favorisert.

Balogun-saken beviser heller ikke i seg selv at Infantino instruerte disiplinærkomiteen.

Men begge sakene treffer det samme ømme punktet: Tilliten til FIFA.

Når en politisk leder kontakter FIFA-presidenten og en spiller deretter slipper karantene, må forbundet kunne forklare avgjørelsen svært grundig.

Når en mulig vaierberøring foran et avgjørende VM-mål avvises med henvisning til sensordata, mens TV-bildene skaper tvil, må FIFA også vise større åpenhet rundt teknologien.

Det holder ikke at FIFA sier at prosedyrene er fulgt.

Spillere, trenere og supportere må også kunne forstå hvorfor avgjørelsene tas – og føle seg trygge på at reglene brukes likt for alle.

Følg oss på Facebook Følg oss på Instagram Følg oss på Google