Da kong Haakon VIII avla ed til Stortinget 1. september 2026, sto kronprinsesse Ingrid Alexandra ved hans side. Samme kveld undertegnet kronprinsessen sin egen ed på Slottet – en begivenhet som i stor grad gikk upåaktet hen. Likevel var det det første offisielle skrittet på veien mot den norske tronen. Hvilke andre skritt gjenstår på denne reisen – og hvem bestemmer tidspunktet for dem?

Veien bestemmes ikke av hoffet, men av Grunnloven. Den fastslår hvem som arver tronen, hva tronarvingen kan og ikke kan gjøre, hvilke eder som skal avlegges, og når vedkommende skal bestige tronen. Når det gjelder Ingrid Alexandra, er de grunnlovsmessige kravene i stor grad oppfylt: Hun er myndig, står først i arverekken og har undertegnet eden som regent.

Bare ett skritt gjenstår – et skritt der tidspunktet ikke kan styres: Hun blir dronning idet faren går bort eller abdiserer. Hun leder statsrådsmøtet i kongens sted. Ifølge Grunnlovens § 41 utøver den myndige personen som står nest i arverekken, kongelig myndighet når kongen er i utlandet eller for syk til å utføre sine plikter. For å kunne gjøre dette må tronarvingen avlegge ed som regent, slik det er foreskrevet i § 44; Ingrid Alexandra undertegnet denne eden 1. september 2026: «Jeg lover og sverger å utføre mine plikter i samsvar med Grunnloven og lovene.» Ifølge Det kongelige hoff overleverte hoffsjefen dokumentet til stortingspresidenten.

Hun satt allerede ved bordet under det første statsrådsmøtet etter farens død, som ble holdt 4. september. Hun har hatt rett til å delta i møtet siden hun fylte 18 år – det vil si siden januar 2022.

Dette skyldes at Grunnlovens § 6 fastslår at det eldste barnet født etter 1990 står først i arverekken, uavhengig av kjønn. Ingrid Alexandra ble født i 2004 og prins Sverre Magnus i 2005; Følgelig står den eldre søsteren foran broren i arverekkefølgen.

For foreldrenes generasjon gjaldt en annen regel: Haakon gikk foran sin eldre søster, Märtha Louise, ettersom sønner ble rangert foran døtre i arverekkefølgen for personer født mellom 1971 og 1990. Ingrid Alexandra ligger dermed an til å bli Norges første regjerende dronning i moderne tid – den siste kvinnen på den norske tronen var dronning Margrete, som døde i 1412.

Når det gjelder ekteskap: Ifølge Grunnlovens § 36 kan ikke tronarvingen inngå ekteskap uten kongens samtykke, og heller ikke ta imot krone eller styre i et annet land uten samtykke fra både kongen og Stortinget. Et ekteskap inngått uten slikt samtykke ville medføre tap av arveretten til tronen, både for tronarvingen og vedkommendes barn.

Denne bestemmelsen har gjeldt for alle norske tronarvinger siden 1814. Haakon ba om farens samtykke til å gifte seg med Mette-Marit i 2000.

Dette vil skje idet kong Haakon dør eller abdiserer – verken en dag tidligere eller senere. Grunnloven inneholder ingen bestemmelser om abdikasjon, og i likhet med Harald er det forventet at Haakon vil regjere resten av livet.

Haakon vil være 53 år gammel når han bestiger tronen; Harald var 53, og Olav V var 54. På dagen for tronskiftet vil Ingrid Alexandra kunngjøre sitt regentnavn i et ekstraordinært statsråd, avlegge eden som kreves etter Grunnlovens § 9 i Stortinget, og avgjøre om hun vil videreføre tradisjonen med å motta velsignelse i Nidarosdomen, slik foreldrene og besteforeldrene hennes gjorde. Det vil ikke bli avholdt noen kroningsseremoni; Bestemmelsen om dette ble fjernet fra grunnloven i 1908.

Stortinget skal den 3. november 2026 stemme over en grunnlovsendring som vil utvide rollen som riksforstander til å omfatte tronarvingens eldste barn, dersom både kongen og tronarvingen er forhindret fra å utføre sine plikter. Endringen krever to tredjedels flertall. Forslaget ble fremmet høsten 2024, da Harald var kommet høyt opp i årene og Haakon ofte var på reise.
Kronprinsessen skal for første gang lede et statsrådsmøte mens kongen er i utlandet. Ingen dato er kunngjort.
Hun skal studere ved Universitetet i Oslo høsten 2026 og deretter fortsette studiene i Sydney – forutsatt at det lar seg gjennomføre, ifølge Kongehusets nettsider.