
Foto: NTB
De siste årene har vært preget av store utfordringer for kronprinsesse Mette-Marit. Den kroniske lungesykdommen, familiære belastninger og flere omtalte saker har satt sitt preg på hverdagen hennes. Nå får kronprinsessen støtte fra flere hold etter den kraftige hetsen som har oppstått den siste tiden.
Mette-Marit fikk diagnosen lungefibrose i 2018. I flere år levde hun et aktivt liv til tross for sykdommen, men den siste tiden har helsetilstanden blitt betydelig dårligere.
Forrige uke gjennomgikk kronprinsessen en lungetransplantasjon. Operasjonen beskrives som vellykket, og hun er nå i gang med rehabiliteringen ved Rikshospitalet. Likevel understreker legene at behandlingsforløpet vil være langt og kreve tett oppfølging i ukene og månedene som kommer.
Samtidig har de personlige belastningene vært mange.
Etter at sønnen Marius Borg Høiby havnet i en omfattende straffesak, har også kronprinsessen vært gjenstand for stor medieoppmerksomhet. I tillegg ble hennes tidligere kontakt med Jeffrey Epstein igjen et tema etter offentliggjøringen av de amerikanske Epstein-dokumentene tidligere i år.
Da nyheten om lungetransplantasjonen ble kjent, oppsto det raskt spekulasjoner i sosiale medier. Enkelte hevdet, uten dokumentasjon, at kronprinsessen skulle ha fått særbehandling eller kommet foran andre i transplantasjonskøen.
Dagbladets kommentator Sigrid Hvidsten reagerer kraftig på utviklingen og mener debatten har gått altfor langt.
Hun beskriver flere av kommentarene som både sjokkerende og usmakelige, og peker på at mange konspirasjonsteorier fikk spre seg i kjølvannet av operasjonen.
– Ingen fortjener å bli møtt med et slikt nivå av hets, skriver Hvidsten, som samtidig understreker at kritikk av offentlige personer må handle om handlinger og roller – ikke personangrep.
Også journalist Jo Røed Skårderud har avvist påstandene om at kronprinsessen skal ha fått spesialbehandling.
Han viser til at fordelingen av donororganer skjer etter strenge medisinske kriterier, der blant annet pasientens helsetilstand, donorens organ og medisinsk kompatibilitet avgjør hvem som får tilbud om transplantasjon.
Lungespesialist Olav Kåre Refvem har tidligere kommet med den samme vurderingen. Han understreker at systemet ikke fungerer som en vanlig venteliste, og at ingen kan «snike i køen».
Etter at kronprinsessens forverrede sykdom ble kjent før jul i fjor, har interessen for organdonasjon samtidig økt betydelig. Flere helseaktører har pekt på at oppmerksomheten kan bidra til økt kunnskap om hvor viktig organdonasjon er.
Selv om operasjonen har vært vellykket, gjenstår fortsatt en krevende rehabiliteringsperiode. Kongehuset har opplyst at Mette-Marit blir værende på Rikshospitalet i flere uker, hvor hun følges tett opp av legene.
Mange har sendt varme hilsener og ønsker om god bedring til kronprinsessen. Samtidig mener flere kommentatorer at debatten rundt sykdommen og transplantasjonen bør preges av fakta, respekt og medmenneskelighet fremfor rykter og hets.